I uteblivelsen av noe storartet å meddele får dere et dikt, ferskt fra slakterbenken:
Zerrissenheit
Mitt hode ble kløyvd i to, som en ødelagt bro.
Men ikke av en egg, eller en verdslig vegg.
Gjennom mirakelets nevrose, en sjelens mitose.
Vi har samme gen, men er to i en.
For sammen i sinnet vi bor, jeg og min bror.
tirsdag 5. februar 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)