Klokken er mye, skal opp 5. Jeg poster et dikt, ikke gammelt, men heller ikke helt nytt:
Valpekjøtt
Jeg hører ditt skrik,
og din kropp slår seg vrang.
Når det freses og spyttes,
en ynderful sang.
Du hamrer på ryggen,
klorer og slår.
For kjøttet som stekes,
er verken ku eller får.
Han rullet rundt,
og hentet pinnene.
Ta det med et smil,
og husk de gode minnene.
Jeg forstår ditt sinne,
at det er vanskelig å se.
Men kjære jeg var sulten,
du skjønner jo det?
Ta stolen frem,
og sett deg ved vårt bord.
Jeg lover deg kjære,
det smaker bedre enn du tror.
God natt-klemZ,
Lasse
torsdag 11. september 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)