I uteblivelsen av noe storartet å meddele får dere et dikt, ferskt fra slakterbenken:
Zerrissenheit
Mitt hode ble kløyvd i to, som en ødelagt bro.
Men ikke av en egg, eller en verdslig vegg.
Gjennom mirakelets nevrose, en sjelens mitose.
Vi har samme gen, men er to i en.
For sammen i sinnet vi bor, jeg og min bror.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Her va jo oppdateringen som eg ittelyste..:D Gøy! Fint dikt, eg drar det ikje lengre eg.. Siden eg ikje e så flinke t å tolka.
:D
Alltid kjekt å lesa dikta dine.!
Kunst!
Trikken!
Legg inn en kommentar