søndag 16. mars 2008

Dikt! 10

En smule syk i dag, men strevde meg frem til PC'en for å skrive et lite dikt og dele det her på bloggen. Ennjåi!

Capillatus
Det er mange historier der ute,
som ikke holder vann.
Men tro meg når jeg sier,
denne historien er sann.

Men den handler ikke om drager,
mørke statsråder eller tigre.
Eller om frodige damer,
med bryster som er digre.

Eller om det lange utstyret,
som jeg nå har.
Eller ting som om at,
«Luke jeg er din far».

Men det er ikke noe tull,
noe toskete og løst,
nei jeg vil heller si,
det er en smule seriøst.

Det skjedde her i går,
cirka klokken tre.
Det inbefatter mordi,
og to kilo TNT.

Ja du skjønner kanskje,
hva jeg prøver å si.
Jeg hater å måtte si det,
men det skjedde vikrelig.

Dette maltrakterte benet,
tilhørte din mor.
For når en har dynamitt i veska,
er risikoen stor.

Ta det du,
denne skamferte leggen.
Som et siste minne,
og heng det opp på veggen.

Der henger det fortsatt,
til spott og spe.
For å leke med sprengstoff,
er ingen god ide!