Jawohl!

Javel ja, nå er det snart ferie (en uke til siste eksamen...). I ferien skal jeg litt rundt forbi, skjærgårds, Kreta, Tyskland... Men mer om det senere sikkert. Har hatt en mellom-eksamens-ferie på to uker her nå. Mye avslapping og lite konstruktivt arbeid, tar det som en oppladning til Sommeren :-)

Ellers har jeg funnet den perfekte løsningen på min lite treningsrike livsstil. Jeg inngikk en avtale med (hehe, fristet litt å skrive noe annet her :P), neida med Solveig (satse på du ikkje lese denne posten ja...). Hvis jeg ikke trener to ganger i løpet av uken, står hun fritt til å tvinge meg med på hva som helst. Til nå har jeg hørt noe vagt om oppsminking, rosa kjoler, hundebånd(!?), og generell offetlig ydmykelse. Men jeg står på og har klart målet alle ukene frem til nå.

Hmm ja, leste nettopp Tori sin siste post og følte meg meget inspirert. Dette diktet er barnet av min plutselige kreative oppblomstring:

Løk
Er det rart at det rømmes hus?
En handling som gjør mann til mus.
Nei det er jammen ingen spøk,
når en prøver å skrelle en løk.

For når skrellet prelles vekk,
da går en fort lekk.
En av så mange dårer,
som tar så lett til tårer.

Men det er faktisk ikke så ille,
når tårene begynner å trille.
Bygd opp er en følelsesmessig borg,
men også vi menn føler sorg.

«Kjære, jeg er kanskje fet,
Men jeg har nå min stolthet!
Du sier jeg må skrelle,
men jeg er ei din trelle!»

«Vær nå ei en feig rotte!
Året er jo to-tusen-og-åtte!
Tre nå ut av den ekteskaplige rammen,
ta opp kniven så gråter vi sammen!»

(Oh yess, litt emo på slutten dr jah, ligge vel i Blodet :D)