tirsdag 5. februar 2008

Dikt! 9

I uteblivelsen av noe storartet å meddele får dere et dikt, ferskt fra slakterbenken:

Zerrissenheit

Mitt hode ble kløyvd i to, som en ødelagt bro.

Men ikke av en egg, eller en verdslig vegg.

Gjennom mirakelets nevrose, en sjelens mitose.

Vi har samme gen, men er to i en.

For sammen i sinnet vi bor, jeg og min bror.