Dikt!5 og Dikt!6

Jippi, nye dikt! Denne gangen to stykker som er rimelig nye. Som vanlig er begge stappfulle med dype allusjoner og grensesprengende metaforer:

Et lilla tau

På sørpolen er ting så hvite.
Hvem kom først av nordmann og brite?

En tur så lang i endeløs snø.
Noen kom tilbake, noen måtte dø.

En vandring kun for de sære,
men med ønske om rikdom og ære!

Et land hvitt som sauer og lam,
men de kom seg endelig fram!

Hva mener jeg med dette?
Med angelsaksere, Antarktis og sau?
En heller tåpelig drøm,
om snø og lilla tau!



Trigonometri

Kolorimetri.
Det rimer på eustanasi.
Akkurat som kreft,
og menneskelig teft.

Jeg vet hvor jeg trår,
Treffer aldri glasskår.
Men huset er blått,
og hunden er skamslått.

Under treet finner du røtter,
og kanskje jordnøtter.
Og mens du barten trimmer,
får du ferten av polsk fruentimmer.

Men jeg driter i det du sier,
det er bedre at du bare tier.
Det er ingenting jeg ikke forstår,
jeg ble da ikke født i går.

Med vennelg helsing,
Lasse