tirsdag 5. februar 2008

Dikt! 9

I uteblivelsen av noe storartet å meddele får dere et dikt, ferskt fra slakterbenken:

Zerrissenheit

Mitt hode ble kløyvd i to, som en ødelagt bro.

Men ikke av en egg, eller en verdslig vegg.

Gjennom mirakelets nevrose, en sjelens mitose.

Vi har samme gen, men er to i en.

For sammen i sinnet vi bor, jeg og min bror.

4 kommentarer:

Hilde Therese sa...

Her va jo oppdateringen som eg ittelyste..:D Gøy! Fint dikt, eg drar det ikje lengre eg.. Siden eg ikje e så flinke t å tolka.

:D

Anonym sa...

Alltid kjekt å lesa dikta dine.!

Torstein sa...

Kunst!

Torstein sa...

Trikken!