No fyrstkåmande onsdag skal eg skriva njunorskstil. Sidan eg gledar meg så hemskt mykje, tenkte eg at eg sgo dela mine tankjar om dette vene og nydelege språkjet.

Ivar Aasen (fred verta med han) varta ein stor mann. Ikkje berre eiterlot han seg eit testament over det norske særeigne skriftspråkhje, men han skappte eit språkj som blir elska av våre skrivehungrige elevar i dag. Nei folkens, kva skulle me ha gjere hvis ikkje njunorsk blei oppfunni? Me måtte vel sitta her på skuulen å lera meir om uviktege ting som realfag og framanspråg og hatt eit meir effektivt bjuråkrati med kun eit skriftspråk. Men hei, kor kjedelegt hadde ikkje det vori? Nei eg foreslår at me innstiftar ein heilagdag for Ivar Aasen (fvmh.), samt innførar 6 timar njunorsk pugging kvar dag (kven har vel bruk for matematikk og slikj tullball uansett).
Njunorske helsingar,
Lasse